Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 6.057 September 5, 1996 1) An entfer rut vaysn (Leybl Botvinik) 1)---------------------------------------------------- Date: Thu, 5 Sep 1996 17:02:51 +0300 (IDT) From: leybl@telecomm.tadiran.co.il Subject: an entfer rut vaysn - oykh oyf yidish ot iz di yidishe versye fun mayn entfer rut vaysn (oyf english iz es geven farefntlekht oyf mendele V6.014). oyf yidish iz dos dershinen in dem forverts fun dem 19tn yuli, 1996 (zaytn 12 & 23). -leybl botvinik, netanya Di likht fun Yidish iz fartunklt, ober nit farloshn --------------------------------------------------- (mekoyekh rut vayses letstn onfal oyf yidish in der englisher prese) der groyser amerikaner humorist mark tveyn (bakant bay yidish-libhobers vi der "Amerikaner Sholem Aleikhem"), hot amol gezen zayn eygenem nekrolog vos iz al pi toes gedrukt gevorn in a tsaytung. hot er geentfert, mit a bitern shmeykhl, az "di nayes vegn mayn toyt iz nokh tsu fri". punkt azoy, muz ikh opentfern rut vaysn far ir fritsaytikn nekrolog oyfn "toyt fun yidish" in ir artikl:"Is Yiddish back from the dead?" (New Republic, May 27, 1996), ("iz yidish oyfgeshtanen tkhiyes hameysim?") rut vays volt gevolt, az di leyeners zoln ir gleybn az di yidishe shprakh un kultur iz avek oyfn oylem haemes. di shprakh vos es hobn amol geredt an erekh 10 milyon yidn iber der gorer velt hot take adurkhgemakht di ergste fizishe un gaystishe paynen un yesurim vos es hobn oysgetrakht ahkzaryesdike mentshn. yidish, vos iz shlekht bahandlt gevorn say bay "gute fraynt", un say bay undsere "ergste sonim" iz take tseklapt un tseshlogn -- ober vayt nit ayngebrokhn; ir letst vort hobn mir nokh nit gehert. di daytshn mit zeyere meshorsim hobn nit gekent oysleshn yidish, afile nit nokhn dermordn milyonen fun ire redner beysn groysn khurbn fun der 2ter velt-milkhome. di sovietn hobn nit gekent ingantsn oysleshn dos likht fun yidish, afile nokhn farmakhn ale yidishe shuln, oyshargenen un makhn "farshvindn" di vikhtikste yidishe denker, shrayber un intelektualn, opshnaydn dem kontakt mit dem resht fun der yidisher velt un unterdrikn kimat di gantse yidishe sheferishkeyt. afile in der moderner yisroyl, vos hot in der fargangenheyt negirt un tut vayter aktiv tseshtern yidish (der iker in di lender funem gevezenem sovietn-farband), iz letstns adoptirt gevorn a melukhesh gezets optsuhitn di yidishe shprakh un kultur. in 1986 iz geven a geruder tsulib an intervyu vos zi hot gehat mit Marilyn Silverstein a shrayberin far an amerikaner tsaytshrift, afn nomen "No Tears" ("nit fargisn keyn trer"). di ershte shure iz geven [mayn iberzetsung]: "di yidishe shprakh shtarbt un, s'iz merkvirdik, vos rut r. vays tut nit bang tsu zen zi oysgeyn". vayter tsetirt men ir: "ikh bin zikher nit eyne fun di vos troyern iber dem untergang fun yidish in amerike..." un vayter gefinen mir "...es iz a farbrekhn tsu zayn sentimental (-) {vegn dem untergang fun yidish- MS} (-) es iz kriminel" . mit azelkhe fraynt vi rut vays, profesor fun yidish un komparativer literatur in harvard, ver darf es den sonim? vos zogt zi haynt? az yidish iz shoyn toyt. ire historishe shilderungen vegn der opshvakhung fun yidish un der asimilatsye zaynen lerov rikhtike, ober ir shraybn vegn dem vos iz un vos ken zayn hinkt shtark unter. ot, lemoshl, zaynen afile in di khsidishe kehiles gemakht gevorn bamiyungen tsu farteydikn yidish vi a geredt loshn. zi shraybt: "mitglider fun di kehiles zaynen ibergegebn toyre un nit shprakh". di folgndike dray bayshpiln, meyn ikh veln negirn ire 'maskones': 1) mit a por yor tsurik hobn a tsol admo"rim (*) farefntlekht a ruf tsu reydn yidish un nit english makhmes der sakone fun asimilatsye; 2) der frierdiker rebe fun di tsanzer khsidim hot in zayn tsavoe ongezogt, az di kinder darf men lernen yidish. spetsyele klasn un arbet-tsimern farn lernen reydn, leyenen un shraybn zaynen geshafn gevorn far di meydlekh (di yinglekh lernen memeyle beys di toyre limudim); 3) di lererins in dem Beys-Yankev froyen lerer seminar in yisroyl hobn ersht bakumen a nayem, modernem, sheyn ilustritn lernbukh farn lernen yidish di talmides in di shuln. dos bukh 2 darf in gikhn dershaynen. di ortografye iz loytn veltlekhn YIVO oysleyg, un nit hatshke-patshke vi men hot es amol gezen. yidishe akademiker fun zeyer a hoykhn nivo zaynen do mer vi getseylte ("a handfull"), vi rut batont. in a kurtser tsayt fun 4 biz 10 yor ken afile a 'hantful' trenirn un tsugreytn etlekhe toyznt naye ekspertn. lerer seminarn, dergantsung un oysbesrung-kursn vern gegebn iber der velt (kanade, meksike, yisroyl, amerike un in di lender fun dem gevezenem sovietn farband) tsutsugreytn lerers far di toyznter talmidim vos lernen zikh haynt yidish. in yisroyl aleyn zaynen faran mer vi 70 lerers vos greytn zikh itst tsu far di 3000 kinder in di regirungs shuln, vu men lernt yidish. naye zingers, aktyorn un muzikers tretn oyf far groyse oylems, un in dem yidishn teater "yidishpil" in yisroyl iz geefnt gevorn a shul farn tsugreytn hebreishe aktyorn far der yidisher bine. naye yidishe shraybers, zaynen sheferish in yisroyl un andershvu. a nayer kinder zhurnal "kind-un-keyt" (a qvartalnik) iz ersht dershinen, un me redt shoyn vegn efenen a naye tsaytung in yisroyl, oder banayen an ekzistirndike mit naye koykhes. yidishe komputer-programen un "sidi-romen" (CD-ROMs) vern itst planirt. dem zumer vet funem 29stn bizn 31stn yuli forkumen a tsuzamenfor fun a teyl fun di vikhtikste yunge yidishe intelektualn, shraybers, dertsiyers, akademikers un andere. tsvishn di temes: yidishe dertsiyung far kleyn un groys; dem banuts fun der nayer tekhnologye far yidish, un nokh andere fragn vi azoy tsu farshtarkn di yidishe shprakh un kultur bay di yunge doyres. es vert oykh planirt a telekomunikatsye tsvishn dem konferents-zal un vikhtike khaveyrim in andere lender vos veln nit kenen bayzayn. der tsuzamenfor, vos vert gerufn untern nomen "yidish eybik yung", vet forkumen oyf di kempuses fun di tsentrale universitetn in yisroyl. er vert tsunoyfgerufn funem yisroyldikn hemshekh dor "ohavei yidish" un dem amerikaner "yugntruf". tsuzamen mit yugnt delegatn fun umetum, vet geshafn vern a naye infra-struktur far aktivitetn un far yidish tsvishn dem nayem dor libhobers fun yidish. ikh ruf aroys rut vaysn onteyltsunemen in der baratung. zol zi ire energye vidmen helfn yidish geshtarkt un gezunt vern, onshtot ir vayter shraybn, az yidish iz toyt. yidish hot a sakh ergers shoyn ibergelebt. der groyser yidisher poet h. leivik hot es ambestsn bashribn in zayn lid "eybik": "... ikh bren un ikh bren un ver nit farbrent ikh heyb zikh oyf vider un shpan avek vayter" (*) admu"r zaynen di roshey teyves fun "adoyneynu moyreynu veraboyneynu", vi es rufn zikh khsidishe rabeyim. leybl botvinik yisroyl ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 6.057