Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 6.114 December 1, 1996 1) Yidish un yidishkayt (Joachim Neugroschel) 2) Mer vegn "zelbstmord" (Joachim Neugroschel) 3) Liubistik (Mechl Asheri) 4) Sholem Aleichem's language(s) (Louis Fridhandler) 5) Saying "please" in Yiddish (David Sherman) 6) Tikn toes (Noyekh Miller) 1)---------------------------------------------------- Date: Sat, 30 Nov 1996 10:24:35 -0500 (EST) From: achim1@cris.com Subject: Yidish un yidishkayt Mechl Asheri hot mikh gefregt (Mendele Vol 6.112) vi azoy me ken hobn yidish on yidishkayt. keyn positivn, optimistishn entfer af zayn shayle hob ikh nisht--tsum badoyern..... far der tsveyter velt-milkhome zenen do geven (loyt Max Weinreich) efsher dray hundert toyzent ladino-reders--di helft in eyrope, di andere helft in tsofn- un dorem-amerike. haynt iz nokh do eyn eyntsiger zhurnal af ladino--Aki Yerushalayim--vos er kumt aroys tsvey mol a yor in medinas-yisroel. di analogye is klor--un oystaytshn ken men zi vi me vil, pozitiv oder negativ.... 's zenen haynt do veltlekhe tate-mames vos redn yidish mit zeyre kinder, ober dos iz (vi me zogt af daytsh--dem yidishn ekvivalent ken ikh nisht): a tropn af a heysn shteyn (ein Tropfen auf den heissen Stein). mir kenen nor hofn az andere--i yidn i nisht-yidn--veln zikh vayter farinteresirn mit yidish un der yidish-redndiker kultur. benegeye main eygn interes mit yidish: di englishe iberzetsungen fun der yidisher literatur vos ikh hob amol geleynt zenen geven azoy narish un umgelumpert az ikh hob ongehoybn zikh tsu lernen yidish un zikh tsu farnemen mit der yidisher kultur--iber hoypt di beletristik--nor keday tsu makhn gute iberzetsungen....un dem tsil hob ikh dergreykht.... mayne antologyes fun der yidisher literatur farkoyfn zikh nokh alts keseyderdik--khotsh nisht azoy gut vi efsher mayn Kafka-zamlung vos me hot publikirt mit dray yor tsurik (vos fun ir farkoyft men toyzent ekzemplarn in yedem khoydesh--shtelt zikh for di tantyemes!). oykh ven me vil zikh kontsentrirn af literatur darf men kenen reden a shprakh un tsu ir tsuhern, un zi banitsn inem vokhedikn lebn...in shaykhes mit dem hob ikh a zamlung fun efsher fertsig yidishe filmn un zeyer a sakh mer musik-tashmes mit yidishe lider.... un a mol fir ikh a shmues (perzenlikh oder mit telefon oder el-post) mit andere yidish-reders..ikh her zikh oykh tsu tsu yidishe radio-oyditsues.. . di batsiung tsvisn dem geredtn un dem geshribenem loshn iz dialektish: ikh red yidish teylvayz kedey tsu farshteyn beser di yidishe literatur, und ikh leyn di yidishe literatur teylvayz kedey tsu farshteyn beser di yidishe shprakh. 's zenen do in der yivo-bibliotek an erekh fuftsig toyzent bikher af yidish. az me leynt l'moshl eyn bukh a vokh vet me kenen iberleynen ale 50,000 in toyzent yor.... so let's get the show on the road. Joachim Neugroschel 2)---------------------------------------------------- Date: Sat, 30 Nov 1996 11:30:21 -0500 (EST) From: achim1@cris.com Subject: Mer vegn "zelbstmord" nokh dem az ikh hob arumgeredt dem daytshmerizm "zelbstmord" hot mir leybl botwinik privat "geblitst" az er meynt az ikh hob banitst dem falshn verter-seyder. er iz in gantsn gerekht, un bayot hot dos mordkhe shekhter: af yidish zogt men: "er iz bagangen zelbtsmord" mit dem obyekt nokhgeshtelt _nokhm_ partitsip (leheypekh tsum daytshn klal)--der doziker idyom iz nokh nisht gevorn keyn perifrastisher verb af yidish vi "khasene hobn" un "moyre hobn." zeyer a sheynem dank mayne tsvey kolegn far dem tikn-toes--un ikh hof az keyn mendelist hot zikh ongeton a mise (oder a mayse) mitn shlekhtn sintaks.... Joachim Neugroschel 3)---------------------------------------------------- Date: Sat, 30 Nov 1996 19:57:44 +0200 From: donnom@netvision.net.il Subject: Liubistik In Sholom Aleichem's ironic monologue, "A Vayse Kapore", the following appears: "Mayn mame, muzt ir visn, iz oykh nisht kayn groyse tsedekes, nor fun di dozige zakhn halt zi grod. Tsum bayshpil, oyf Pesakh, pesakhdige borsht. Oyf Shvuos, liubistik.. etc." Liubistik, according to Weinreich means "bast" (the inner bark of certain trees), but I don't know what his source is, because in Russian, the morpheme "liub" has to do with "love". The Russian word for bast is "lub" and Harkavy also gives "lub" (not liub) as bast. It would appear to me from the context that a certain food is referred to and the only thing I can imagine is that "liubistik" may be a Russian version of the German "Lebkuchen", although Shvuos dishes are typically milkhig. Can anyone give me an apposite meaning for this word? Mechl Asheri 4)---------------------------------------------------- Date: Sat, 30 Nov 1996 15:05:41 -0500 From: lfridhan@aol.com Subject: Sholem Aleichem's language(s) Bernard Katz in 6.110,1 redt vegn Sholem-Aleykhem's shprakh in der heym, az siz tomed geven Rusish un nisht Yidish. Dos is take nisht keyn khidesh. Do in Amerike muz men redn English az me vil makhn a lebn. In Rusland, in Sholem Aleykhem's tsaytn, hot men oykh gezorgt vegn makhn a lebn, un Rusish iz geven a neytike shprakh vi haynt. Tsu zayne kolegn, di mekhaberim, di shraybers, hot er geshribn briv af Yidish. Zey hobn farshtanen Rusish un Hebreyish ober, bashaynperlekh, Yidish iz far zey geven heymish, bakvem, natirlekh. Tsu Mendele Moykher Sforim, Yakov Dinezon, Mordekai Spector, Dovid Frishman, Khaym Nakhman Bialik, Shmuel Niger, un andere hot er geshribn Yidish. Tsu zayn familie, zayne fraynt (nisht di shraybers) hot er geshribn Rusish. Ober, tsu Rokhl Loyev, zayn shviger, hot er geshribn Yidish. Bernard Katz in 6.110,1 mentions that Sholem Aleichem's language at home was Russian, not Yiddish. That's actually no wonder. In America, English is necessary for making a living. In Russia, in Sholem Aleichem's time, Russian was necessary for making a living, as it is today. To his colleagues, the writers, he wrote letters in Yiddish. They understood Russian and Hebrew, but evidently Yiddish was comfortable, homey, natural. To Mendele Moykher Sforim, Jacob Dineson, Mordecai Spector, David Frischmann, K. N. Bialik, Samuel Niger, and others, he wrote Yiddish. To his family and friends who were not writers, he wrote Russian. However, to Rachel Loyev, his mother-in-law, he wrote in Yiddish. Louis Fridhandler 5)---------------------------------------------------- Date: Sun, 1 Dec 96 5:04:42 EST From: dave@cai.lsuc.on.ca Subject: Saying "please" in Yiddish We have the same issue as Dovid Yosef Herskovic in how to correct a child so that he or she adds a Yiddish "please" to "ikh vil a trink". We settled long ago on "zay azoy gut" (phonetically, "zaa azoy git" chez nous). If you slur it together enough, it's not much longer than "please". It sometimes gets abbreviated to "zoygit", especially by the younger children, although the official reply to the prompt is indeed supposed to be "a zoy git kon ikh hobn a trink?" Try it yourself. David Sherman Toronto 6)---------------------------------------------------- Date: Sun, 1 Dec 96 6:22 EST From: nmiller@trincoll.edu Subject: Tikn toes In Vol.097 the shames mentioned the version of the YIVO transcription guide prepared for Mendele's users but neglected to include the name of Arn Abramson as one of those responsible. The shames knows Arn to be the kindest man on the planet and hopes to be forgiven. Noyekh Miller ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 6.114