Mendele: Yiddish literature and language ______________________________________________________ Contents of Vol. 08.070 October 8, 1998 ELYE FALKOVICH (1898-1979). A YIDISHER BALDIKDEK. 1) Kurtse biografishe ongabn (Shaya Mitelman) 2) Elye Falkoviches "Veygn Loshn" (Shaya Mitelman) 3) Ikhil Shraybmans "Der tish" (Shaya Mitelman) 4) Personalyes un fusnotes (Shaya Mitelman) 1)---------------------------------------------------- Date: Tue, 25 Aug 1998 09:13:46 -0400 (EDT) From: Serge Mitelman Subject: Kurtse biografishe ongabn Elye (Il'ya Markovich) Falkovich (1898, Homel, Mohilever gubernye - 1979, Moskve), bavuster yidisher shprakh-forsher. Geendikt dem lingvistishn fakultet funem Moskver Melukhe-Universitet. In di tsvantsiker yorn geven a farvalter fun der kafedre far yidish afn Komunistishn Universitet far di Mayrevdike Felker, untergerikhtet yidish inem Moskver Pedagogishn Institut af A.S.Bubnovs nomen, zikh aktiv bateylikt in der reform funem yidishn oysleyg un fananderarbetung fun di naye klolim fun der yidisher ortografye ("Yidishe punktuatsye: proyekt". Tsuzamen mit A.Zaretsky. Institut far yidisher kultur ba der Ukrainisher visnshaft-akademye, filologishe sektsye. Tsentralfarlag, Kharkov, 1931). Di ershte grintlekhe verk in gebit fun filologye - "Di yidishe gramatik far dervaksene" - farefntlekht in 1929 (di tsveyte oysgabe - Moskve, 1936). Mekhaber funem lernbukh "Yidish. Fonetik, leksik, gramatik" (Moskve, 1940), "Rusish- yidisher verterbukh far onfangshul" (1941). Funem same onheyb fun der milkhome (1941) avekgegangen frayvilik in opolchenye un geven afn front bizn 1945. (Khaim Beyders reportazh veygn Falkoviches milkhome-tsayt korespondents tsu Ezro Fininbergn iz letstns farefntlekht gevorn in "Forverts".) In 1943-1948 geven a mitglid funem yidishn antifashistishn komitet. Umkern zikh tsurik in Moskve, gevorn a hoypt- redakter funem moskver farlag "Der emes" (1945-1948). In di ershte tsvey numern funem zhurnal "Sovetish heymland" (1961) publikirt dem artikl "Veygn respekt farn loshn", nokh velkhn bald gekumen a gantse rey lingvistishe arbetn. Avtor funem monografishn iberzikht fun der yidisher shprakh in di 4-bendike "Shprakhn fun di felker fun FSSR" (Moskve, 1967), funem esey veygn yidish inem groysn "Rusish-yidishn verterbukh" (Moskve, 1984; tsveyte stereotipishe uflage - 1989), dem bukh "Di lektor-kunst " (in rusish, Moskve, 1960). Redkolegye-mitglid funem "Shvartser bukh" veygn dem khurbm fun di sovetishe yidn in di yorn fun der groyser foterlendisher milkhome (tsunoyfshteler - V.S.Grossman un I.G.Erenburg. Yerusholaim, 1980). Shaya Mitelman 2)---------------------------------------------------- Date: Tue, 25 Aug 1998 09:13:46 -0400 (EDT) From: Serge Mitelman Subject: Elye Falkoviches "Veygn Loshn" Di folgndike fragmentn zaynen genumen fun Elye Falkoviches shmuesn veygn der yidisher shprakh, vos zey zaynen farefntlekht gevorn in "Sovetish heymland" in di yorn 1974-1978. VEYGN LOSHN 1. Fremde verter. Menchn, vos yogn zikh nokh fremds un hobn lib baputsn zeyer loshn mit vos mer oysterlishkaytn, zaynen nit keyn zeltene un nit keyn naye dershaynung. Nokh undzer genialer humorist hot undz bakant gemakht mit azelkhe parshoynen. "Faran a sakh menchn, - dertseylt Sholem-Aleykhem "In shturem", - vos hobn lib banutsn un oysmishn zeyer shprakh mit fremde verter. Ikh ken eynem a kleynshtetldikn maskil, an "inteligent", vos shpritst mit fremde verter af ale zaytn; hot men im a nomen gegebn "Yisrolik Tsivilizatsye" - un dos kleyne shtetl, az es git a nomen, iz dos vi ongemostn". In undzere yorn iz "Yisrolik Tsivilizatsye" shoyn lang gevorn a groysshtotisher inteligent, un er shpritst mit fremds nokh mer af ale zaytn. Di yidishe verter "simonim", "ongrifn" hot er vi fargesn un kumt rak on tsu "simptomen" un "ofensives". "Endern", "forshteln" gefeln im nit, im zaynen tsum hartsn nor "modifitsirn" un "reprezentirn". Der groysshtotisher Yisrolik klaybt fun zikh nakhes, ven er kon a zog ton: "Di makht-organen hobn modifitsirt di politik fun depopulatsye...", "Dos hot tsugeaylt dem protses fun oyszidlungen un deportatsyes...". Ikh hob shoyn geshribn un dermon vider: ikh bin nit keygn latayn un nit keygn fremds bikhlal. Ikh veys zeyer gut, az in di amolike germanishe dialektn zaynen fun latayn arayn hunderter verter, velkhe hobn zikh mit der tsayt opgezetst oykh in undzer loshn, un keyner halt zey nit far fremde. Ikh gedenk oykh, az a rey lataynishe, grikhishe un andere oysdrukn zaynen in yidish gekumen durkh hebreish, un mir haltn zey far eygns. Ikh hob oykh nit fargesn, az latayn un grikhish zaynen adhayem der gruntkval, fun velhkn me shept material af tsu shafn terminen un baraykhern dem internatsionaln fond fun shprakhn. Mir iz oykh bavust, az in eynike faln iz "simptomen" beser fun "simonim" un "reprezentirn" iz glaykher fun "forshteln". Ven ober du zest, az me nitst fremdverter stam in der velt arayn, afile demlt, ven di eygene zaynen pinktlekher, oysdriklekher, tsugenglekher, eyder yene - vilt zikh shrayen: gvald! Vos tut zikh es! Nu, zogt aleyn, iz den gut, vos onshtot "farshikn, aroysshikn, fartraybn, aroystraybn, faryogn, aroysyogn, aroysvarfn" un enlekhe hot men genumen rak nitsn dos daychishe "oyszidlen", vos hot in yidish a gor andern batayt, eyder in daych. Ir leynt: "me hot likvidirt dos geto un oysgezidlt di yidn..."; "oyf an analogishn oyfn hot Himler derklert di noytvendikayt oystsuzidlen ale yidn fun Frankraykh"... Ir leynt un klert: ven me volt di yidn nor "oysgezidlt", volt nokh geven tsu laydn, voltn mir nit gehat azoyfil tsebrokhene hertser un aza kleyne tsol yidn af der velt. Vayzt oys, az bam nitsn dos daychishe vort "oyszidlen" oder "oyszidlung" iz men nit gor zikher, deriber git men tsu a bagleyter. Me shraybt: "oyszidlungen un deportatsyes". Un dos hot punkt aza tam, vi ir volt gezogt: er iz a talyen un a henker; oder: er iz a henker un a kat. Mir dukht, az afile "deportirn" volt shoyn glaykher geven, eyder "oyszidlen". Yidn kenen dokh shoyn fun lang di verter "importirn, eksportirn, transportirn", voltn zey dos vort "deportirn" gring ufgenumen: fort a shtikl korev. A fremdvort iz shlekht nit derfar, vayl s'iz a fremds, nor vayl es makht shverer tsu banemen dem zats un teylmol makht es dem gantsn zats gor umfarshtendlekh. Lemoshl: "in di draysiker yorn fun fargangenem yorhundert iz dos muzikalishe lebn fun Eyrope geven oyserst-raykh un ful mit gesheenishn, vos hobn fastsinirt di yentsaytike kultur-svives". Oyb ir veyst nit, vos "fastsinirt" batayt, banemt ir nit dem tokh, dem iker fun der gantser fraze. Ven ober onshtot "fastsinirt" volt do geven "batsoybert", "iberasht", "farkhapt" oder "gemakht nispoel", "gemakht antsikt" aav., volt di gantse fraze gevorn a farshtendlekhe. Un oyb a menchn dukht zikh, az on "fastsinirt" kon di fraze nit geyn, iz zol dos dozike vort zayn, ober zayt zikh matriekh un leygt tsu dem tsu a taych. Bam shraybn far a tsaytung, far a zhurnal darf men hobn in zinen nit keyn yekhidim, nor dem durkhshnitlekhn leyener. 2. Loshnkoydeshdiks. Tsvishn di personazhn fun Sholem-Aleykhems "In shturem" iz faran nokh a parshoyn mit a shprakh-khalas. Ikh meyn, farshteyt zikh, undzer altbakantn Yudl Kotoynti, vos "kimat nokh yede tsvey-dray verter yidish muz er araynvarfn eyn vort a loshkoydeshdiks, voser-nisht-iz, tsi es past zikh tsi neyn, abi loshnkoydesh". Farayorn hot in der varshever "Folksshtime" Yudl Kotoyntis a nokhfolger gefunen far vikhtik, far zeyer aktuel fortsuleygn der tsaytung, az in ir "zol zayn vos mer hebraizmen, afile tsum shodn fun der stilistik". Vayzt oys, az oykh in eynike fun undzere shrayber un zhurnalistn lebt nokh a gilgl fun Yudl Kotoynti, hobn zey zikh ongekhapt far dem "tifzinikn" forshlog un bamien zikh tsu farvirklekhn im. Ot hot ir a bavayz: "inem rov minyen verov binyen fun di briv shtraykht er unter zayn muntere shtimung..." "Rov minyen verov binyen" iz a gants farshpreyter oysdruk in yidish, ober vi past er tsu dem gegebenem tekst? A mench fun a gants yor volt do avade gezogt: "inem rov briv", "inem grestn teyl briv", "in der merhayt briv", ober a mench, in velkhn es shlogt an oder fun undzer bakantn parshoyn, darf hobn loshnkoydeshdiks, "tsi es past zikh tsu neyn, abi loshnkoydesh". Oder aza bayshpil: (er) "hot gehert tsu der yingster geze sovetishe yidishe poetn". Dos vort "geza" hot in hebreish etlekhe bataytn: shtam fun a boym, opshtam, rase. Haynt vi zhe past dos vort tsum tsitirn zats? Me hot dokh gekont poshet shraybn: "er hot gehert tsum yingstn dor...", "tsu der yingster grupe...", "tsum yingstn krayz...", ober dem avtor vilt zikh, mashmoes, a vort, vos iz dem leyener umbakant. Es makht nit oys, vos es past nit tsum tekst, abi s'iz oysterlish. Nokh a bayshpil: (er vet) "vi a gute psure zayn ohuv vekhoviv ba di leyener fun yidish..." Di verter "ohuv vekhoviv" zaynen in yidish nit ongenumen, un me darf zey nit. Ir kont in yidish zogn: "zayn lib un tayer", "zayn lib un khoshev", "zayn gelibt un geshetst" - un es vet ibergrebn dem inhalt fun "ohuv vekhoviv" nokh mit an oydef, vorem "khoviv" iz kimat dos zelbe, vos "ohuv". Oder gor aza zats: "in meshekh fun tsvey teg gova veyomoys". Do hobn mir vider tsvey hebreishe verter, vos bataytn eyns un dos zelbe: "iz er oysgegangen un geshtorbn". Der avtor funem tsitirtn zats hot efsher gevolt oysmaydn tsu vokhedike verter, hot er dokh gekont zogn: "iz er nifter gevorn", "hot er farendikt zayne yorn", "hot er oysgehoykht di neshome" aav. Di ale oysdrukn, darf men klern, zaynen dem avtor bavust, nor er vil zey nit. Es tsit im tsu umgeveynlekhs un umbakants. Im dukht zikh, aponem, az in tanakh iz faran der oysdruk "gova veyomoys". S'iz ober a toes. Dort iz : " vaigva veyomoys". Un tsuletst, di hoypt-tayne: vi boyt men dos a yidishn zats, nit rekhenendik zikh mit di gezetsn fun der yidisher gramatik? Vu zaynen ahingekumen di verter "iz er"? Haklal, vi ir zolt nit veln, muzt ir dem avtor zogn, az er iz umgerekht: umgerekht legabe dem leyener, umgerekht legabe undzer loshn. Dos yogn zikh nokh oysterlishkaytn farfirt eynike menchn azoy vayt, az zey bafridikn zikh nit mit a poshetn hebreishn oysdruk. Zey veln aykh mekhabed zayn mit aza gerikht, vos afile nit yeder hebreyer iz es imshtand tsu fardayen. Lemoshl: "un az me halt shoyn ba a konkretn mamoshesdik briv, kon men dokh fun dem [fun im. - E.F.] zeyer fil lernen veygn dem shrayber funem briv, dem khosn denan gufe". Hot ir a sakh mol getrofn in yidish oder afile in hebreish dem oysdruk "khosn denan"? Ir meynt efsher, az er batayt epes a gvaldovne zakh, zayt ir zikh toye. Dos vort "denan" iz in der talmudisher literatur arayn fun aramish (di gemore iz geshribn af hebreish-aramish) un es batayt "der". "Khosn denan" heyst: der doziker khosn, der doziker yung. Klor, az me darf do im hobn, dem oysdruk, vi a lokh in kop. Farmekt di verter "dem khosn denan", un ir vet poter vern fun dray parazitn un fareyns oykh fun der kome (a kome kost gelt). In shprakh iz azoy, vi in alts: eyn aveyre shlept nokh zikh a tsveyte aveyre. Mir hobn dos shoyn gezen a sakh mol bam avtor funem roman "S'iz nokh groys der tog", un mir zeen dos oykh do. Di tayve tsu oysterlishkaytn breyngt oft tsu iberike reyd, tsu geshvolene zatsn. Lomir tsu di frierdike breyngen nokh a raye: "zey (di verter. - E.F.) zenen koylel, shlisn ayn in zikh a yam asotsiatsyes...". "Zaynen koylel" un "shlisn ayn in zikh" bataytn dos zelbe. Haynt tsu vos breyngt men do tsvey oysdrukn, ven s'iz genug eyner fun zey. Di zelbe tayne hot ir oykh tsum avtor fun folgndikn zats: "er iz bay undz shtendik un tomid shtark ongeleygt". I "shtendik" i "tomid"? Tsu vos zol men zayn azoy oysbreyngerish! Menchn shtrekhn dokh geveynlekh tsu shporevdikayt - tsu bakumen vos besere rezultatn bam farton vos veyniker energye un materialn. Bagabte, genite shrayber tuen oykh dos zelbe. Zey breyngen oys tsayt nit bloyz af shraybn - oykh af mekn. Der genialer Lev Tolstoy, der leyb fun der velt- literatur, hot in a briv tsu zayn froy in 1887 gehat mitgeteylt: "...nekhtn hob ikh zikh a sakh farnumen (basheftikt): geshribn a gor nay kapitl... Kh'hob durkhgekukt, farikht tsuersht. Vi es hot zikh gevolt alts iberzetsn af rusish, azoy az tit zol farshteyn. Un vi es vert demlt alts kirtser un klorer". (Di andere temes fun Falkoviches shmuesn "Veygn loshn" zaynen "Sinonimen un dubletn", "Klorkayt un pinktlekhkayt", "Vort oysval", "Psukim un taychn", "Shporzamkayt un zelbstkontrol" un azoy vayter.) 3)---------------------------------------------------- Date: Tue, 25 Aug 1998 09:13:46 -0400 (EDT) From: Serge Mitelman Subject: Ikhil Shraybmans "Der tish" Ikhil Shraybman Der tish Dovid Bergelson flegt zogn: A kalike zetst zikh tsu tsum tish a gvir un heybt zikh uf a kaptsn. Hu-ha. Flam-fayer. Fule keshenes mit suzhetn, problemen. Gezeens un geherts. Aroysgeleyents un oysgelernts. Moral-gibenish un velt-oysgleykhenish. Metaforn, aynfaln, glaykhvertlekh. Ps...mamesh a kase-kostn ful mit vert-papirn. Un - a nudne narishe oystrakhtenish. - An emeser zetst zikh tsu tsum tish a kaptsn un heybt zikh uf a gvir. Ay, der tish. Ay, dos tsuzetsn zikh. Der nit-emeser zitst afn tish raytndik, vi af a ferdl, shturkhet im mit di zilberne shporn zayne, flit mit im iber toln un iber berg, vi in a multi- maysele. Der emeser trogt af zikh dem tish, vi der gekreytsikter dem kreyts, barg aruf, barg aruf. Oder - antloyft gor fun im. Der tish loyft im nokh, pakt im sof-kol-sof, bindt im tsu tsu zikh mit a shtrik, shrayt on af im: zits, parkh eyner. Zits! -Farvos zhe zetst zikh der emeser tsu tsum tish a kaptsn? - hob ikh a freg geton. -Iber di shvere nekht zayne, - hot mir Bergelson geentfert. - Paynikndike nekht on shlof, on ru: falshevestu nit? Zogstu dos rikhtikste vort? Hert zikh emetser? Gleybt zikh emetser? Ot zits ikh itster oykh bam tish, nokh aza-o materndiker nakht, a kaptsn. Vel ikh zikh ober ufheybn khoch a shtikele gvir? Bald nokh der milkhome, ven kh'hob umkerndik zikh in kimat ingantsn khorev gevorenem Keshenev, koym gekrign a shtikl dakh ibern kop, bin ikh bald avek afn mark un s'ershte gekoyft a tish. An alter, dafke dembener, tish mit kurtse unter-gezoygene fis un mit on a shier mol-lekhelekh umetum. Kh'hob dem tish getrogn afn kop, mit di fis zayne aruf, funem mark aheym iber der gantser shtot. Un take in yenem tog ongeshribn af im a briv Falkovichn ( Elye Falkovich iz demolt geven der hoypt-redaktor in "Emes" farlag ), er zol mir opgebn mazltov - kh'hob shoyn, danken got, lebn vos tsu zitsn un shraybn. Falkovich hot mir bald geentfert beze-haloshn: "Befeyresh, a sheynem mazltov aykh. Ba groyse, shteyt ergets, shraybt aleyn der tish". Kh'veys nokh adayem nit tsi Falkovich hot dos gemeynt ernst, tsi er hot zikh poshet azoy a khokhme geton. (Neyn. Elye Falkovich iz geven tsu an ernster mench er zol zikh veygn azelkhe zakhn khokhmenen). Kh'veys nor, az biz haynt hot nokh mayn tish keyn eyn shure mayne aleyn nit ongeshribn. Keyn nisim gesheen nit. Groyse vern nit fun der heler hoyt. 4)---------------------------------------------------- Date: Tue, 25 Aug 1998 09:13:46 -0400 (EDT) From: Serge Mitelman Subject: Personalyes un fusnotes: Andrey Sergeyevich Bubnov (1884-1940) - sovetisher melukhe- un partey-tuer, fun 1929 - folkskomisar far bildung (narkompros) fun Ruslendisher Republik; arestirt in 1937. Ayzik Zaretsky (1892-1956) - lingvist, loytn fakh a matematiker, mekhaber fun der "Praktishe yidishe gramatik" (1926) - di ershte visnshaftlekhe gramatik fun yidish als a literarishe shprakh; geven tetik oykh afn gebit fun rusisher lingvistik. Khaim Beyder (1920) - poet, publitsist, literatur-forsher; mitarbeter fun "Birobidzhaner shtern", "Sovetish heymland", "Di yidishe gas" un "Forverts". Ezro Fininberg (1899-1946) - poet, prozaiker, dramaturg; beys der milkhome geven afn front. Vasily Semyonovich (Iosif Solomonovich) Grossman (1905 - 1964) - rusisher shrayber, vos zayn magnum opus "Dos lebn un der goyrl" vert farefntlekht ersht in der tsayt fun perestroyke (iberboyung). Il'ya Grigor'yevich Erenburg (1891-1967) - rusisher prozaiker, dikhter, mitglid funem yidishn antifashistishn komitet; der same populerster publitsist beshas dem krig. Ikhil Shraibman (1913) - shrayber, lebt in Keshenev (Moldove). Duvid Bergelson (1884-1952) - shrayber, klasiker fun der yidisher literatur; tseshosn ibern inyen funem yidishn antifashistishn komitet. Gomel (Homel) - shtot afn shifbarn taykh Sozh (linker baytaykh funem Dneper) in Vaysrusland; bavust fun 1142, fun 1335 - in Lite un poylishn kinigraykh, fun 1772 - in Rusland; in sovetishn folklor iz Gomel a shem-dover gevorn vi a prototipishn yidishn yishev, a kasrilevke (vi oykh Zhmerinke, Berdichev, Bobruysk uav). Opolchenye - folks-shuts af tsu onbavofenen zikh keygn dem soyne, vos zi iz formirt vern durkh di menchn fun umpriziv-elter. "Dos Shvartse Bukh" in yidish: Yerushalayim: Yad va-shem, 1984 (ibergezetst fun rusish: Binem Heller); in english: "The Black Book", New York: Holocaust Publications, 1981. Shaya Mitelman. ______________________________________________________ End of Mendele Vol. 08.070 Address for the postings to Mendele: mendele@lists.yale.edu Address for the list commands: listproc@lists.yale.edu Mendele on the Web: http://mendele.commons.yale.edu http://sunsite.unc.edu/yiddish/mendele.html